| |
|
|
|
|
|
|
|
Planter |
|
Utanlandske koplingar:
|
Botanisk hage»
Naturhistorisk Museum Oslo
Eli
Mari Reiten» staudegartneri Emblem
Fylkesblomster
Gamle hageplanter Agder
Hageselskapet
Haugen Bok» Bestill
hagebøker
Naturhistorisk
museum
Norsk Roseforening»
Opplysningskontoret for
blomster og planter» foto, tips mm.
Norsk institutt for skog og landskap»
Piongartneri
Svinviks arboret»
Torheim Gartneri» Eid, 20km frå Nordfjordeid.
|
|
Keukenhof» Tulipan-park i Amsterdam
Kew Garden» Stor, kongeleg hage 10 km sørvest for London.
Royal Horticultural
Society» Engelsk hagelag, blomstershow. |
|
|
|
|
Hekkplanter kan delast når dei vert omfangsrike. Klipp ned planta
så den vert lettare å handtere. Grav opp og del rota med
øks. Få med rot og greiner på alle nye planter. Hugs å vatne etter deling.
Øv gjerne på ei plante som du har fleire av, etter nokre veker ser du
om dei nye planten har klart seg.
Pion heiter Paeonia på latin.
Det er ulike grupper av pionar: Ville artar som er dei lågaste og kan dufte. Duftpion som duftar. Bondepionar har ikkje
har lukt. Hybridar med tjukk stilk og ekstra store knuppar.
Store planter kan delast eller takast avleggar av. Ved deling av ei stor
plante må røtene på planta gravast opp, dei ser
nesten ut som gulrøter. Du treng ikkje grave opp
meir enn det som skal delast i frå. Planta kan ha
30-40 cm djupe røter. Legg merke til kva plantedel som er over jorda.
Rist av jorda for å sjå røtene. Del opp planta ved å drage røtene frå
kvarandre med hendene.
For å ta avleggar har eg med hell dratt opp ein
stengel og planta den. For at dette skal virke må
det vere små raude knuppar nedst på stilken, dei er
mindre enn erter. Plant dei nye plantene, legg delane akkurat like djupt i jorda som dei var på morplanta. Hugs å vatne etter deling
om det er tørt. Plantar du for djupt tek det fleire år før dei
veks seg langt nok opp slik at dei blømer. Pionar har kort blømingstid, og avrunda og kompakt form. Dei passar godt
saman med fleirårige blomar som veks som spir, som riddarspore. |
|
|
| |
Sniglar er grådige, og dei et like gjerne ugras som prydplanter. Det
er mange råder mot sniglar, mi metode er å raskt dele dei med spade. Hugs på
at sniglar også er dyr, så ikkje pin dei med salt eller drukning.
Staudar er planter som lever i fleire år. Dei visnar heilt ned om
vinteren og vert ikkje øydelagde av feks snø frå brøyting. Om våren startar
veksten på nytt. Når staudene vert store kan dei
delast. Grav opp heile planta og del den med ein spade, eller riv den
forsiktig i delar med hendene. Dette kan gjerast heile året, men gjer du
det før bløming må du kanskje vente til neste år før den blømer. Hugs å
vatne etter deling om det er tørt.
Staudane i hagen kan flyttast til dei har fått den rette plassen, både
form og farge skal passe til det dei veks saman med. Staudane blømer til
ulik tid.
Å få avleggar med hagevennar er hyggeleg, eller plantene kan kjøpast.
Dei fleste som har hatt hage ei stund synest det er hyggeleg å kunne gje
vekk avleggarar i staden for å måtte kaste delar av fine planter
som har vorte for store. Planter som er merka genmodifisert skal ikkje
delast. Det vert dyrt i lengda, unngå å kjøpe slike plante.
|
|
| |
 |
 |
 |
|
|
Gullris blømer på seinsommaren frå august. |
Haustfloks
blømer på seinsommaren frå august.
Rosa, kvite og lilla i mange variasjonar. |
Humle
er klatreplante. |
|
| |
|
|
|
Rododendron. For å lage ny plante kan du leggje ein stein over ei grein
ved bakken, slik at greina dannar eigne røter. Det tek 1-2 år før
denne greina kan klippast av og plantast åleine. På heimesida til
Den norske Rhododendronforening» finn du mykje spanande stoff om
rododendron.
Restaurering
av gamle hagar. Alle hagar er
prega av tida dei vart bygde på og av dei plantene
som var vanlege då. Hagar og planter høyrer
saman på same måte som hus og møblar. Det kan vere ei utfordring og eit
detektivarbeid å finne dei rette plantene, men det er kjekt arbeid.
Her får du nokre av dei
momenta du bør tenke på i arbeidet ved vurdering av kva planter du skal
skaffe deg og korleis du skal finne plantene, og ikkje minst korleis ta
plantemateriale. |
| |
|
|
|
|
Restaurering av gamle hagar. Alle hagar er prega av tida
dei vart bygde på og av dei plantene som var vanlege då. Hagar og
planter høyrer saman på same måte som hus og møblar. Det kan vere
ei utfordring og eit detektivarbeid å finne dei rette plantene,
men det er kjekt arbeid. Her får du nokre av dei momenta du bør
tenke på i arbeidet ved vurdering av kva planter du skal skaffe
deg og korleis du skal finne plantene, og ikkje minst korleis ta
plantemateriale.
Bruk god tid til å verte kjend med hagen, følg den gjennom ein
sesong før du går i gang med restaureringa.
Leit fram best muleg dokumentasjon. Gode kjelder er eldre
oppmålingar, hageplanar om det eksisterar, kart, fotografi,
flyfoto, måleri. Og snakk med folk som hugsar hagen frå tidlegare.
Bruk informasjon om kva planter som var vanlege for tida.
Lag skrifteleg oversikt over kva som er igjen av eldre planter,
suppler eventuelt med opplysingar om kva som har vore i hagen
tidlegare.
Unngå for store omleggingar. Ta ting gradvis og skund deg
langsamt.
Ha eit bevisst forhold til valet av planter.
Unngå moderne løysingar som verkar framande i hagen.
Kjelde "Ta plantearven i bruk". Genressursutvalg for kulturplanter
og Hageselskapet.
Gamle hageplanter på Agder
|
| |
|
|
|
|
Planter på 1800 talet: |
| |
Alpebispelue, Empimedium alpinum |
| |
Bergblomst, Bergenia rosea.
Flott som kantplante, i bed
og i fjellhagar så vel som i potter og urner.
Blømer i april-juni, og har fine grøne blad som kan likne på rabarbra. |
| |
Gjerdesolhatt |
| |
Gravmyrt |
| |
Hestemynte, Monarda x hybrid
Staude på om lag 1 meter, hardfør. Blømer frå juli til
september. Fine til å ta inn i vase. Både blad og blome kan tørkast og
drikkast i te. |
| |
Hosta
Bladlilje med dekorativt bladverk, som kan få lys
lilla blome i august. Hardfør. |
| |
Høstsymre |
| |
Italiaoksetunge |
| |
Kuleprimula |
| |
Hagelilje |
| |
Løytnantshjerte |
| |
Orientvalmue |
| |
Purpursolhatt |
| |
Silkepion |
| |
Skogskjegg |
| |
Stor knappblomst |
| |
Stormarikåpe |
 |
Sølvarve veks krypande og dannar puter.
Blømer i midten av juni med kvite, små blomar. Lyst bladverk. |
| |
Tigerlilje |
| |
Vårerteknap |
| |
|
|
| |
|
| |
|
|
|
|
|
|
|