Shopping og inspirasjon
Det er mange kjekke nettbutikkar med
utstyr, frø og plater på nettet. Her er
nokre av mine favorittar:
Solfang.no har fine drivhus laga i
sedertre, gummisko og fine til hus og
hage.
Haugen Bok»
sel
hagebøker,
dei vert lagt i posten dagen etter
bestillinga.
Tasha Tudor» illustrerte bøker
og laga ein vakker hage med
pionar, roser og tulipanar.
Tasha Tudor's Garden» med foto
frå hennar hagen er mi favoritt
hagebok, den er til å drøyme seg
vekk i.
I Oslo ligg
Botanisk hage»,
like ved Munch museet og som ein del av Naturhistorisk
Museum. Fotoet viser vårblomsting ved Victoriahuset og Palmehuset.
Svinviks arboret»
er ein botanisk hage i
Surnadal på Nordmøre med over 350 ulike
slag av rododendron og 250 bartreslag. Der
er også mange uvanlege og vakre lauvtre og
fine blomsterbed.
Baroniet Rosendal» har ein 300
år gamal renessansehage med eit hav av
roser og ein romantisk landskapspark frå
1850-åra. I tillegg er der omvisingar i
slottet, kunstutstillingar, konsertar,
teater, sal av heimelaga bakverk og
aktivitetsdager.
Vår hage
Vårblomstring i hagen vår. Eg har
planta 2 typar rosa tulipanar mellom
rododendron, Menton ca 60 cm høge og
Apricot Beauty ca 40 cm høge. Løkane har eg bestilt frå
Zimtrade».
Løkane til vårblomster som
snøklokker, krokus og påskeliljer må
leggast i jorda om hausten, og så kjem
opp av jorda neste vår når dagane vert lyse og varme
nok.
Robuste tulipanar kjem att år etter år, og
vert gjerne fleire. Gjødsle tulipanane når blada
stikk om lag 5 cm over bakken, dryss kunstgjødsel
rundt blada.
Rododendronane på biletet er avleggarar
som eg har tatt sjølv. Etter kvart som dei
veks til skal eg klippe dei for å få dei
tettare. For å lage ei ny plante
legg eg ein stein over ei grein
ved bakken, slik at greina dannar eigne røter. Etter 1-2 år kan greina klippast av og plantast åleine. På heimesida til
Den norske Rhododendronforening» finn du mykje spanande stoff om
rododendron.
Planter i vår hage Julerosea både startar og avsluttar
blomsteråret i vår hage, den står med
grøne og friske blad mellom snøhaugane og
blomstrar midtvinters til ut i februar.
Den treng ein berr flekk for å blomstre,
og har likt seg godt under altanen. Etter
kvart kjem snøklokkene opp av jorda i
tusental, dei har spreidd seg i løpet av
dei siste 50 åra og dukkar opp i både bed
og hagen. Så livnar plutseleg hagen til og
vert gul av krokus og andre robuste
småplanter. Når det lid mot mai kjem
tulipanane og ut i juni pinseliljene. Når
løkane har blomstra av står buskar og staudane klare
til å overta.
Syrin blomstrar i juni og
har god lukt. om lag samstundes blomstrar
kaprifol, og den synest eg luktar best av
alle. Lukta er sterkast om kvelden og
etter ei regnbyge.
Sommarblomster Kan dyrkast frå frø og varer som regel
til frosten kjem. To-årige sommarblomster blømer
andre året. Pelargonium (geranium) og
fuksia kan overvintrast inne, eg klipper
dei litt ned og gjev dei vatn gjennom
vinteren. Når våren kjem har dei vorte
lange og slengete så då klipper eg dei ein
gang til. Endane som vert klipte av set eg
i potter med fuktig mold, og lagar eit
lite drivhus rundt kvar potte med ein
gjennomsiktig plastpose. Etter nokre veker
har dei nye plantene fått røter. Til frø
og avleggarar brukar eg torvmold, gjerne
blanda med 1/3 del sand. Ikkje bruk
gjødsla jord.
Norsk pelargoniumforening»
Tagetes er lette å få til
sjølv, og visna blomster er frø til neste
år. I mars kan frøa såast inne, eg brukar
5-10 frø i kvar potte. Gjødsle først når
plantene har vorte store og skal til å
blomstre. Plante dei ut i hagen eller i
potter og krukker når faren for frost er
over. Blomkarse og erterblomster er også
enkle å ta frø av og å så sjølv. Frøa til
neste års erterblomster ligg inne i
erterskolmar. Eg samlar frøa i ei boks
utan lok og små frø legg eg i kaffifilter.
Frø til mange sortar blomster og grønsaker
finn du blant anna hos
Zimtrade»
og
Hageglede»
Hekkplanter kan delast når dei
vert omfangsrike. Klipp ned planta så
den vert lettare å handtere. Grav opp
og del rota med øks. Få med rot og
greiner på alle nye planter. Hugs å
vatne etter deling. Øv gjerne på ei
plante som du har fleire av, etter
nokre veker ser du om dei nye planten
har klart seg.
Norsk Roseforening»
Sniglar er grådige, og dei et like gjerne ugras som prydplanter. Det
er mange råder mot sniglar, mi metode er å raskt dele dei med spade. Ei anna
effektiv metode kan du lese meir om i
Sunnmørsposten» der snigelkverk
Nemaslug» vert brukt.
Båre vår- og sommarblomstane veks
så mykje at ein ser forskjell frå
gang til på tur i hagen. Kor mange
kraftige skot av Keisarkronene
stikk opp i dag og får dei
knuppar? Skal tru om tulipanane
vart lagt for seint slik at dei
vert tynne og små, og kjem dei
fylte Papegøyetulpanane tilbake
eit år til?
På ei runde i hagen vert det mange
gode opplevingar. Det som kjem opp
av jorda stemmer sjeldan med det
som var planlagt, av og til vert
det ein vakker og uventa
kombinasjon, medan plantene på
feil plass sturer. Planter og
løkar kan flyttast rundt i hagen
til dei passar inn, både form,
farge og krav til klima verkar inn
på kvar den beste plassen er.
Nokon vil ha skugge medan andre
vil stå i full sol, nokre vil ha
god jord medan andre er meir
robuste.
Vår hage ligg i Volda på Sunnmøre
og har klimasone 3-4.
Vi bur i hus frå 50-talet med stor
hage, store bed og mykje plen.
Hagtorntre veks mot vegen, med ein
hekk av rosa, lilla og kvite
rododendron. Geiterams har også
fått lov å vekse inn i mellom
bedet mot vegen, dei er viltre og
tek seg til rette.
Når eg skal arbeide i hagen
brukar eg eit par gode hagehanskar,
grønfarga rosehanskar med gummibelegg på
utsida slik at det vernar litt mot det som
stikk. Ein spade med smalt blad og ei
kraftig løvetannhakke vert mest brukt, og
det som vert luka vekk vert stappa i
svarte søppelsekkar og køyrt til
kompostering på reinhaldsverket. Når
buskar skal gravast opp trengst det både
spett og øks, og ein stor og kraftig busk
kan delast opp i fleire små.
Inspirasjon Ein super kombinasjon er å få med seg
blomsterparkar og hagar når ein reiser på
tur, eller kvifor ikkje legge opp turen
etter kva for ein blomsterpark eller
blomstershow ein har lyst å besøke?
Utanlandske parkar og show
Keukenhof» er ein stor vårpark
like utanfor Amsterdam. Der er
skikkeleg vårstemning med tusenvis
av tulipanar, krokus og
påskeliljer. Parken har også
alléar med skuggefulle tre, store
damanlegg, drivhus, mølle og ein
liten gard med smågrisar. Vi
besøkte parken våren 2009, og det
vart ei super langhelg med
tulipanar og museum.
Vårstemning her
heime er kvitveis som veks vilt på fuktige plassar.
Bukettar av kvitveis er fin bordpynt til
selskap og konfirmasjon om våren.
Røsslyng ein
sommardag på fjellet.
Staudar er planter som lever i fleire år. Dei visnar heilt ned om
vinteren og vert ikkje øydelagde av feks snø frå brøyting. Om våren startar
veksten på nytt. Hos oss startar blomstringa med bergblomst (Bergenia
rosea), den liknar på rabarbra med fine,
grøne blad og blomstrar i mai med skarp
rosa blomst. Primula kjem også tidlege. I
juni blomstrar gule daglijer, og pionane
gjer seg klare til å blomstre i slutten av
månaden. Det finst mange sortar pionar,
stort utval finn du på sida til
Pionhagen»
Hosta er bladlilje med dekorative
blad, dei blomstrar med lys lilla blomst i
august.
Når staudane vert store kan dei
delast. Grav opp heile planta og del den med ein spade, eller riv den
forsiktig i delar med hendene. Dette kan gjerast heile året, men gjer du
det før bløming må du kanskje vente til neste år før den blømer. Hugs å
vatne etter deling om det er tørt.
Staudane i hagen kan flyttast til dei har fått den rette plassen, både
form og farge skal passe til det dei veks saman med. Staudane blømer til
ulik tid.
Å få avleggar med hagevennar er hyggeleg, eller plantene kan kjøpast.
Dei fleste som har hatt hage ei stund synest det er hyggeleg å kunne gje
vekk avleggarar, i staden for å måtte kaste delar av fine planter
som har vorte for store. Planter som er merka genmodifisert skal ikkje
delast. Det vert dyrt i lengda, unngå å
kjøpe slike plante.
Pion
heiter Paeonia på latin. Pion er ei
staude som kjem att år etter år. Det er ulike
grupper av pionar: Ville artar som er dei
lågaste og kan dufte. Duftpion som duftar.
Bondepionar har ikkje har lukt. Hybridar
med tjukk stilk og ekstra store knuppar.
Store planter kan delast eller takast
avleggar av. Ved deling av ei stor plante
må røtene på planta gravast opp, dei ser
nesten ut som gulrøter. Du treng ikkje
grave opp meir enn det som skal delast i
frå. Planta kan ha 30-40 cm djupe røter.
Legg merke til kva plantedel som er over
jorda. Rist av jorda for å sjå røtene. Del
opp planta ved å drage røtene frå
kvarandre med hendene.
For å ta avleggar har eg med hell dratt
opp ein stengel og planta den. For at
dette skal virke må det vere små raude
knuppar nedst på stilken, dei er mindre
enn erter. Plant dei nye plantene, legg
delane akkurat like djupt i jorda som dei
var på morplanta. Hugs å vatne etter
deling om det er tørt. Plantar du for
djupt tek det fleire år før dei veks seg
langt nok opp slik at dei blømer. Pionar
har kort blømingstid, og avrunda og
kompakt form. Dei passar godt saman med
fleirårige blomar som veks som spir, som
riddarspore.